Som et fantasiunivers basert på middelalder er ikke evnen til å lese og skrive nødvendigvis svært utbredt. Variasjonene er store, og Skaperen vil forsøke å ta en kort gjennomgang og forklaring av tilstandene i Laurina Amar.
Stalia
Som utgangspunktet for veldig mye av verdenshistorien er Stalia en naturlig måleenhet. Det lenge så mektige og sterke landet er kjent for sin harde hånd for orden og opprettholdelse av gamle tradisjoner. Som en naturlig forlengelse av dette er Stalia det menneskedominerte området med lavest andel skrive- og lesekyndige. Adelen og kirken så tidlig behovet for å begrense spredningen av kunnskap, for å styrke sin egen definisjonsmakt. Å lære å lese og skrive i Stalia er i utgangspunktet et privilegium forbeholdt adel, geistlige og handelsstanden. Blant de lavere samfunnsgruppene er evnen til å lese og skrive svært sjelden, og tilgangen på tekster og kunnskap utover hellige skrifter er svært sjelden.
Rolia
Som i alt annet Rolia foretar seg, så er også dette et område de står i sterk kontrast til sine gamle herskere i Stalia. Adelen i Rolia har i århundrer, som et stikk i siden til Stalia, brukt mye ressurser på å finansiere utdannelse for de brede samfunnslag. Tanken bak var at om et fremtidig brudd med Stalia skulle bli realitet trengtes en viss grad av idéutvikling i alle samfunnslag, og folket måtte selv se Stalias ondskap. I tillegg til å lære å lese og skrive gjorde rolias adel derfor en god del Stalia- kritiske tekster lett tilgjengelige for folket. Svært utbredt i Rolia er for eksempel den (av Stalia) forbudte boken "Tryms Erindringer", som er dagboken til en staliansk prest som levde da Serima for første gang regjerte over Stalia. Rolias forsøk på å dyrke frem egne idéer i befolkningen gis nå skylden for fremveksten av monarkimotstandere.
Saradi
Saradi har alltid vært sterkt kasteinndelt, og opprinnelig var Saradi sterkt preget av analfabetisme og lav grad av idéutvikling, men etter Kalíma mín Ibam ble kastet over landet ble de stadig mer adskilt fra kontinentets makt, folk og kunnskapsutvikling. For å bøte på dette ble utdannelse sakte men sikkert utvidet til stadig flere kaster, til det omsider ble tilbudt utdannelse til alle andre enn de kasteløse. Per idag er nesten alle saradiere lese- og skrivekyndige, og med tiden har også store deler av de kasteløse lært seg å lese og skrive, tross manglende tilbud om utdannelse. Dette anses som en viktig del av årsaken til at Saradi med tiden har blitt svært avanserte hva teknologi og magi angår.
Levina
Etter Stalia er Levina det menneskeområdet med lavest andel lese- og skrivekyndige. Store deler av Levina er befolket av bønder, og siden landet lenge bare var en utvidelse av Stalia gjaldt de samme forhold her. I nyere tider har dog Loddvik, i sin ensomhet i nord, blitt et samfunn der alle familier har minst én som kan lese og skrive, og denne kunnskapen går i arv og sprer seg stadig. Den omfattende handelen med Saradi har ført til tilførsel av mye kunnskap og teknologi.
Sealifolkene (Daria, Walitao, Tindrali og Velasj)
Blant alvene har samling av kunnskap alltid vært ansett som en viktig oppgave, og i utgangspunktet læres alle alver opp i å lese og skrive for å kunne bidra til denne oppgaven. Allikevel finnes en viss andel av analfabetisme blant alle alvefolkene, og høyest er den blant tindrali. Siden tindrali har levd store deler av sin eksistens i små samfunn med mange eksterne fiender har det hos for eksempel krigere ikke blitt gitt opplæring i lesing og skriving. I Daria er det først og fremst villalver i utkanten av landet mot havet eller Erlnaher som ikke har lært å lese og skrive. Dette skyldes at de ofte lever (i alvenes målestokk) korte liv på grunn av kamper mot eksterne fiender, og anses derfor ikke som verdt å bruke tid på å lære opp i annet enn kamp. I Walitao har analfabetisme vært et økende problem i lang tid, som følge av de interne stridighetene landet har vært herjet av. Behovet for stadig flere krigere har sørget for at utdanningstiden til krigerne har blitt kuttet ned til det mest nødvendige for oppgaven.
Fjellvandrerfolket
Blant fjellvandrerne er ikke analfabetisme en sjeldenhet, da all opplæring i fjellene gjerne er yrkesrettet innenfor laugene. Dette fører til at evnen til å lese og skrive først og fremst eksisterer blant de yrkesgruppene som har noen direkte behov for det.
Orkene
Orkene gis ofte et ufortjent stempel som det analfabete folket. Mengden analfabete orker er overveldende, men andelen av befolkningen som er analfabeter er lavere enn hos sine stalianske naboer i nord. Det er i hovedsak tre faktorer som gjør at de andre folkene oppfatter orkene som analfabeter i så stor grad; - Fysikken Orkenes tenner gjør at veldig mange av ordene i alltungemålet er vanskelige eller umulige å uttale. Orkenes fysikk gjør også at de, etterhvert som de blir større og sterkere, blir stadig grovere i målet, frem til alt de sier fremstår som en form for grynting.
- Lav kulturutveksling
Siden størstedelen av orkene som reiser utenfor landets grenser er krigere er de ofte uforståelige for de andre folkene, som følge av fysikken deres.
- Språket
Orkene er et praktisk folk, og det er svært vanlig at de kutter setninger og ord ned til det absolutt nødvendige for å få frem meningen. Dette er en naturlig følge av at å uttale mange av ordene er svært vanskelig for orker.