Religion

 

Religion i Laurina Amar er veldig forskjellig fra slik vi kjenner den i vår moderne verden. Laurina Amar er polyteistisk, men gudene står i sterk kontrast til hverandre og å tilkjenne seg mer enn én av hovedgudene er uvanlig. Mer enn tilbedelse slik vi kjenner den i vår verden er det å velge seg enn gud mer å velge en agenda eller et sett prinsipper å følge. Religion i Laurina Amar ligger nærmere vår tids politiske ideologier enn monoteistiske religioner.

 

Å benekte gudenes eksistens er så sjeldent at det for de fleste er et ukjent fenomen. Gudene har tatt en så aktiv del i Laurina Amars historie, og vandret blant de dødelige for å fremme sine egne agendaer, at å ikke tro på deres eksistens anses på lik linje med å benekte alvenes eksistens.

 

Gudene deles inn i hovedguder, underguder og halvguder. Det finnes et ukjent antall underguder og halvguder, og få bryr seg nevneverdig om disse, med unntak av et par underguder. Forskjellen på underguder og hovedguder går hovedsaklig på gudenes egen agenda. Undergudene har ikke tilkjennegitt noen klar agenda, og å tilbe de anses derfor som uproblematisk uavhengig av hvilken hovedgud man følger.

 

Det finnes i utgangspunktet ikke noe klart skille i mektighet mellom underguder og hovedguder. De som anses som de mektigste er de opprinnelige gudene som omtales i første verdensdøgn, altså Selina, Aniles, Farakash, Ihrius, Phelik og Muriel. Størsteparten av alle følgere følger en av disse gudene som sin hovedgud.

 

Guderiket har vært preget av utskiftninger og omskapelser gjennom historien. Den vanlige Lauriner har liten oversikt over hvilke guder som er gjeldende til enhver tid, og religionene til flere avdøde guder lever derfor videre etter deres død.

 

De som regnes som hovedguder er:
Selina, Aniles, Farakash, Ihrius, Muriel, Luvien, Hexterio, Zahan og Phelik.

 

De mest kjente undergudene er:

Sartimeril, Lagos, Havel, Sjamul, Gobel, Drablodin, Falio, Zeforindia, Phelarion og Seali

 

Selina

Sola, Lysets Gudinne, Gudenes Mor, Den Første, Lyset.

 

Selina er den førstefødte blant gudene, og både blant mennesker og alver har hun en sterk posisjon og anses av et overveldende flertall som selve hovedguden og den sterkeste av gudene.

 

Selina vandret i tidenes morgen over himmelen hver dag og kastet lys over verden. Om natten reiste hun til syndenes rike og lyste opp veien gjennom dødsriket. I slutten av første verdensdøgn ble hun drept i kampen mot Farakash, og Farakashs tårer vasket over verden. Hun ble siden brakt til gudenes rike, men hennes barn, Sartimeril, Ihrius, Phelik, Muriel og Selina valgte å sperre henne inne i Syndenes Rike, fordi hennes makt var for sterk. Hun tilbrakte tusenvis av år lenket i Syndenes Rike, og hennes følgere visste derfor lite annet om henne enn hva alvenes, prestenes og profetenes historier fortalte.

 

Etter Stalias fall i 2317 fikk Zeforindia samlet ringene som ble brukt for å binde Selina i syndenes rike, og brukte disse til å opphøye seg selv til å bli lysets gudinne, og dermed tok Selinas plass, for å drepe Drablodin.

 

I år 2320 i andre verdensdøgn brøt Selina, sammen med Drablodin, seglet til Syndenes Rike og vendte tilbake til Laurina Amar.

 

I dagene som fulgte drepte hun, ved hjelp av Muriel og Aniles, undergudene Sartimeril, Seali og Lagos og hennes eget barn Phelik.

Følgene av alliansen med Muriel og Aniles og hendelsene i Alvsberg gjorde at hun ikke lenger er sterkere, men stiller likt med Aniles og Muriel, og maktbalansen hennes barn søkte i guderiket er gjenopprettet.

 

Agenda:

Selinas personlige agenda var alltid lite kjent blant Laurinere, siden hun forsvant lenge før andre verdensdøgn tok til. Historiene alvene hadde om henne fremstilte henne som en barmhjertig gud som elsket skapelsen og den vakre verden. Historiene forteller at den dagen hun vender tilbake skal hun frelse menneskene og skinne sin godhet over verden. Hvorvidt historiene om henne noensinne stemte vites ikke, men de ligger til grunn for det aller meste av Selinatilbedelse.

 

Fra de som var tilstede når Selina vendte tilbake vitnes det om en helt annen natur. Selina returnerte som en maktsyk og hevngjerrig gud – ivrig etter å straffe sin barn, og lite interesserte i å frelse eller lede sine skapelser.

 

Tilbedelse:

Selina er den eneste av gudene det er vanlig å be til. Bønn blir ansett som en måte å vende sin tilbedelse mot og inn i Syndenes Rike.

Selina er lysets gud, og hva man ofrer til henne er veldig variert. Hun aksepterer ikke blodoffer fra sine tilbedere, men ofringen av et mørkt vesen, slik som demoner, vampyrer og lignende er godt mottatt. Ellers er mat og vokslys veldig vanlige offergaver.

 

Aniles

Månen, Selinas motstykke, Lysets Andrefødte, Lysets Arvtager, Nattens Lys

 

Aniles var den andre av gudene til å bli skapt. Hun ble skapt av skaperen for å kaste lys over verden om natta, da Selina tilbrakte tiden med å lyse opp Gudenes Rike. I lang tid har hun vært veileder og gudinne for alle lykantropiske og nokturne vesener, og andre vesener med evner eller ønsker om å leve og styrkes om natten.

 

Aniles er forbudt å tilbe i Daria, på grunn av hennes rolle i den store alvekrigen i første verdensdøgn. Hennes posisjon blant mennesker har vært veldig skiftende, og tilbedelsen av Aniles har alltid blitt sett mistenksomt på.

 

Blant hennes mest lojale tilbedere står varulver, varånder og Lunali, og Lunali anser seg selv som skapt i hennes bilde. I 2317 var hun den som samlet ringene for prinsesse Zeforindia Nevi’Thali av sortalvene, som sørget for at Zeforindia kunne ta Selinas plass i guderiket.

 

I 2320 inngikk hun en allianse med Selina, og solgte henne Zeforindias hode på et sølvfat, mot å få unnslippe hennes vrede og hevn. Denne alliansen førte til døden for flere av hennes søsken, men hun oppnådde sitt ultimate mål; å bli likestilt med Selina. I prosessen ble også Muriel likestilt med dem, og balansen mellom gudene ble opprettet.

 

Agenda:

Aniles agenda er først og fremst å beskytte og fremme posisjonen til seg selv og sine skapninger og tilbedere. Hennes tilbedere kjenner henne som en kjærlig gudinne, en gudinne som våker over de og lyser opp deres vei.

 

Tilbedelse av Aniles:

Aniles er øverste gud og fremste veileder for Lunali, lykantroper og andre som søker et lys i det skjulte. Hun tilbes av mennesker som søker et lys, men som ikke ønsker å involvere seg med Selina. Hun er en av de to lysets guder, og hennes symbol er månen. Det mest populære av offergaver til henne er månestøv eller ost.

 

 

Muriel

Mørkets gud, Den Sorte, Mørkebringeren, Kunnskapens og Hemmelighetens gud.

 

Muriel er sønn av Selina og Ihrius. Muriel har alltid stått sterkt i Rolia, spesielt blant de adelige, samt hos Tindrali. Tilbedelsen av Muriel er også svært vanlig blant lærde. Til tross for de dystre navnene har ikke Muriel først og fremst vært forbundet med ondskap, men med hemmeligheter, kunnskap, skjulte agendaer, nysgjerrighet og søken. Etter splittelsen av Termithia ble Muriel sammen med Phelik erklært Rolias hovedgud.

 

Muriel ble kidnappet av Mørket på den svarte natten han ble unnfanget, og vokste opp i Gudenes Rike hos Mørket selv. Han vendte tilbake til verden og korrupterte sine brødre Ihrius og Phelik med Mørkets lære. Muriel er kjent for å hente forvirrede mennesker i de sorte netter og vise de underverdenens mest fryktinngytende skapninger.

 

Under Selinas komme i 2320 var Muriel en av Selinas viktigste nøkkelspillere til å opprette balansen som nå finnes i guderiket, og var med på å drepe sin bror Phelik, etter at han dolket Rolia i ryggen og slapp heksedronningen Serima fri fra Syndenes Rike. Muriel tok Pheliks sjel, omskapte den og plantet den i arkitekten bak det nye Rolianske riket, Mannfred Wortträger, og skapte på denne måten menneskeguden Zahan.

 

Agenda:

Til tross for at Muriel har vært god på å skjule sin agenda, og tilsynelatende føre mange agendaer til enhver tid, så er det liten tvil om at Muriel har handlet med klare intensjoner i Laurina Amar. Som Tindralis gud og gud for flere av de Rolianske adelige som har spilt en sentral rolle i splittelsen av Termithia har hun blitt tillagt mye av æren for at Stalia falt og Rolia reiste seg som et mektig rike. Mange spekulerer i om Muriels agenda de siste par tusen år har vært så enkel som at hun ønsket å ta Selinas plass som den mektigste og mest tilbedte av gudene.

 

Tilbedelse:

Enhver som skjenker seg til tilbedelse av mørket anses som barn av Muriel. Muriel godtar kun et fåtall offergaver. Blant disse er ofringer av lysets tilbedere og gjenstander sett på som lysets gjenstander. Etter at de 4 dødens sjeler stod frem er også alt som kan bindes til disse 4 velkomne offergaver. Som hemmelighetens og kunnskapens gud er også all kunnskap ellers usynlig eller ukjent for gudene gaver høyt aktet av Muriel.

 

 

Ihrius

Kaosguden, Den Røde Gud, Dragen, Kaosfyrsten.

 

Ihrius er barn av Selina og Aniles, og var guden for kaos og uorden.

Han tilbes av alle de som forsøker å skape kaos og uorden i verden, og fremst av hans tilbedere er Dragens Orden. Ihrius er far til Muriel, Phelik og Sartimeril, samt diverse halvguder, mest kjent er Drablodin Blodsbane, som etter Stalias fall i 2317 oppnådde gudestatus, og ønsket å utfordre sin far om tronen som kaosgud.

Zeforindia tok hans liv samme natten han ble gud, men han returnerte til Laurina Amar i 2320 sammen med Selina, og utfordret sin far. Med Selina ved sin side trodde han at tronen som kaosgud ville bli hans, men Selina inngikk en avtale med Aniles og Muriel, og Selina dolket Drablodin i rygget, og Ihrius tok hans liv.

Når Ihrius så at de fire dødssjelene samlet på Draklon i 2323 var i ferd med å utføre ritualet som skulle forvise gudene fra Laurina Amar, innså han at for å kunne fortsette sin agenda måtte han gi avkall på sin guddommelighet. Han kalte på en sjelehenter, og fikk han til å ta sjelen hans til syndenes rike. Ihrius ga på denne måten avkall på sin guddommelighet, og unnslapp forvisningen. Hva Ihrius har gjort siden er det få som vet.

 

Ihrius er av de fleste ansett som en vennligsinnet trussel. Hans fremste tilhengere, Dragens Orden, har i århundrer blandet seg direkte i politikken og krigføringen i Laurina Amar fra sin trygge tilværelse på Draklon i nord. Dragens Orden sverger til nøytralitet og har sjelden inngåt i noen allianser. De handler stort sett på egen hånd. De har ved flere anledninger reddet Termithia fra trusler, slik som Serimas jernhånd under hennes tid som dronning, og slike hendelser har bidratt til å opprettholde et positivt syn på ordenen for de fleste som ikke selv forsøker å tilegne seg makt.

 

Ihrius er kjent for å ha skapt dragene som voktere for Gudenes Rike. Han viser seg ofte på himmelen i form av en rød drage.

 

Agenda:

Ihrius og hans tilbedere følger en streng vei. De tror at gjennom å sørge for et uoversiktlig og kaotisk samfunn, så kan deres egen makt styrkes og samfunnet utvikle seg. Ihrius' agenda er derfor målrettet mot enhver form for organisert og sentrert makt.

 

Tilbedelse av Ihrius:

Ihrius tilbes gjennom dyrking av kaos og uorden. Alt som står for orden og rett er høyt aktede ofre, alt fra lovens håndlangere, til lovbøker og retningslinjer på hvordan man skal leve.

 

Phelik

Syndguden, Sykdommens Gud, Dødsrikets Herre, Kongejegeren, Synden.

 

Phelik tilbes av mange, mest kjent av hans tilhengere er kultene De Dødes Orden og Syndens Gave. De Dødes Orden har alltid vært de største, og gjennom Termithias historie har De Dødes Orden omtrent alltid stått bak eller sammen med alle trusler mot fred og frihet i riket.

De Dødes Orden er ordenen heksedronningene Farivia og Serima ble opplært i og ledet.

 

Syndens Gave er en lovlig religiøs kult som tilber Phelik. Syndens Gave oppstod som en motvekt til den destruktive Dødes Orden, og fremmer et annet aspekt av syndgudens portefølje – Brudd med de etablerte sannheter og strukturer. Syndens Gave ble fort et samlested for alle som ønsket å bryte med tradisjoner og skrevne og uskrevne regler. At medlemmer av Syndens Gave ofte blir rekruttert til De Dødes Orden er en velkjent sak.

 

Phelik anses som en av den ondeste blant gudene, men ofte er tilbederne hans gode mennesker som ønsker å bryte ut av ekteskap og andre bånd eller samfunnsoppgaver og leve et fritt liv. Han tilbes også ofte av vandrerfolk og andre som reiser rundt i verden og forsøker å fri seg fra de tøyler som samfunnet forsøker å legge på dem.

 

Phelik var herre av dødsriket men etter at dødens brødre, Hexterio og Luvien, forsøkte å ta hverandres liv i 866 satte han de til å utføre dødsrikets oppgaver: Hexterio ble lenket og satt til å gjete sjelene i Syndenes Rike og Luvien ble bundet til sverdet sitt og dømt til å for alltid hente sjeler fra Laurina Amar.

 

Phelik ble drept i 2320 av alliansen mellom Selina, Muriel og Aniles. Med Phelik borte benyttet Luvien anledningen til å ta livet av Hexterio, for deretter å ta Pheliks gamle plass som herre av dødsriket. Pheliks sjel ble omskapt og brukt til å skape menneskeguden Zahan.

 

Agenda:

Phelik har ved flere anledninger grepet direkte og personlig inn i hendelser i Laurina Amar, og han er fienden i mange historier laget for å skremme barn i Laurina Amar. Pheliks agenda er alltid skiftende, men det evige målet er å gjøre seg selv og sine følgere til allmektige herskere. Gjennom å spre frykt og fortvilelse og bryte ned alt som er trygt ønsker han å sette mennesker i kontakt med sitt indre dyr og skape en verden der styrke belønnes og svakhet dreper.

 

Tilbedelse av Phelik:

Phelik krever at de som følger han synder mot de vanlige samfunnsstrukturer. Vanlige måter å gjøre dette på er gjennom sex utenfor ekteskap, stjeling, mord, menneskeofring, blodoffer, ofring av tilbedere av lyset og lignende.

 

Farakash

Fjellvandrernes Gud, Orkefar, Øksesvingeren, Rytmens Gud, Nøytralitetens gud.

 

Farakash tilbes av orker og fjellvandrere. Han står for villskap, frihet og rytmer, men er også den sterkeste stemmen i guderiket, og nøytralitetens gud. I all den tid de andre gudene fører krig mot hverandre og river verden i biter er Farakash nøytral og opptatt av å bygge verden opp.

Han er og guden for bygging, gruvedrift og metall- og steinarbeid.

 

Farakash er far til Ork og Urka, og er guden for alle orkestammene samt Fjellvandrerne, som er etterfølgere av hans senere sønn Gamlin. Det var Farakash som drepte Selina i slutten av første tideverv, men da han så følgene av kampen falt han i gråt og brakte Farakashs tårer over verden, og markerte slutten på første verdensdøgn.

 

For mennesker flest står Farakash som en fabelskikkelse som elsket, men drepte, deres gudinne og skaper. Farakash er sjeldent omtalt eller betraktet som noe annet enn en moralsk skikkelse i historiene om Selina, og få mennesker har noe egentlig forhold til han.

 

Agenda:

Farakash er en lun og rolig gud, med en klar stemme, og orkene eksisterer i hans bilde. Slik som orkene gjennom historien har grepet inn for å forhindre menneskenes og alvenes altoppslukende kriger har også Farakash grepet inn og stoppet gudene fra å rive verden i filler. Så lenge gudenes handlinger ikke rokker ved skapelsens fundament er Farakash, som hans tilbedere, nøytrale og konfliktsky. Om Farakash kan sies å ha en agenda, så er det å sikre skapelsen mot enhver som forsøker å ødelegge den.

 

Tilbedelse av Farakash:

Farakash tilbes gjennom alle former for sang, diktning og dans. De som tilber Farakash er vandrere, sangere og andre som utnytter seg av rytme, alle former for kunstnere, smeder og andre som former metall og stein, samt Fjellvandrere og Orker. Av ofringer er brenning av mat eller instrumenter det vanligste, men og noen blodofre godtas av Farakash, spesielt i stridstid. Farakashs symbol er en sort pyramide, som skal representere Farakashs tårn, det eneste byggverket noensinne til å strekke seg opp til Selinas jordlige form, og det eneste byggverk som har rystet jordens fundamenter og åpnet den første inngangen til underverdenen på det sted Orkash står i dag.

 

Luvien og Hexterio

Dødens brødre, Sjelehenteren og Gjeteren

 

Til tross for å anses som hovedguder av mange, er Luvien og Hexterio ikke av noen gudommelig natur. De ble derfor heller ikke forvist i ritualet som forviste gudene fra Laurina i 2323.

Brødrene ble født i Sankodin på 800- tallet, men til tross for å være brødre var de alltid innbitte fiender. De ble ledere for hver sin gren av Pheliks tilbedere – Luvien for De Dødes Orden og Hexterio for Syndens Gave. De to ledet ordenene inn i en krig mot hverandre som nær utslettet de begge. Phelik skjenket Luvien sverdet Sjelehenteren for å avgjøre striden mellom de to.

 

I 865 hadde De Dødes Orden jaget Syndens Gave ut av Termithia. Hexterio allierte seg med Lunali for å hevne seg på sin bror, og i 866 var Luvien på reise gjennom Daria da Hexterio og hans allierte overfalt de. I kampens hete lyktes Luvien å beseire sin bror med hjelp fra Sartimeril. Som pant for sin hjelp krevde Sartimeril at Lunali for all fremtid skulle bli født uten sjel, og på den måten skapte Tindrali. Phelik åpenbarte seg og hentet Hexterios sjel til Syndenes Rike, og dømte han til å for alltid gjete sjelene i Syndenes Rike. Som pant for Sartimerils ønske straffet Phelik Luvien ved å binde hans sjel til sverdet, og forbanne sverdet til og for all tid måtte sanke de dødes sjeler.

 

Luvien og Hexterio ga aldri slipp på sitt hat mot hverandre, men Pheliks dom skilte de fra å kunne drepe hverandre. Luvien skulle vandre Laurina Amar og sanke sjeler for Phelik, og Hexterio skulle gjete sjelene. I kraft av sine nye roller fikk de en langt større makt enn som dødelige, og det er denne makten som gjorde de guddommelige. Hexterio sanket tilbedere som ønsket å bli ledet trygt gjennom Syndenes Rike, uten å få sine sjeler renset, og Luvien sanket tilbedere som fryktet døden, og trodde at å tilbe han ville sikre de mot den.

Da Phelik ble drept i 2320 benyttet Luvien sjansen og reiste til Syndenes Rike og drepte Hexterio, og kronet seg selv til hersker av Syndenes Rike. Han kastet Hexterios sjel i Syndens Arr, for å forsikre seg om at han ikke ville vende tilbake.

 

Til tross for at han ikke ble forvist til gudenes rike av ritualet i 2323 er Luvien fanget i Syndenes Rike, av lenkene som bandt både Hexterio og Phelik. Som hersker er han nødt til å forbli i Syndenes Rike til noen tar hans plass.

 

Agenda:

Det var, i det minste inntil 2320, få tilhengere av Luvien og Hexterio. Deres agenda var stort sett preget av deres hat mot hverandre, og de som fulgte de var folk som søkte et evig liv – enten ved å komme igjennom Syndenes Rike uten å renses, eller ved å unnslippe døden når tiden var kommet. Etter at Luvien kronet seg selv til hersker av Syndenes Rike har flere vendt seg til han, enten i den tro at han er den nye Phelik, eller fordi de ønsker å lure døden, eller spares for pinsel for et syndefullt liv.

 

 

Zahan

Menneskenes gud

 

Da Phelik ble kastet ned og forintet av Muriel, Selina og Aniles i 2320 ble Muriel skjenket hans gudommelige essens.
Denne ga Muriel til Mannfred Wortträger, arkitekten bak det nye Rolianske riket, som brukte sin kunnskap om gudene og magien til å forme, omskape og ta opp essensen i seg selv.
Skapningen dette førte til er Zahan, menneskenes Guddom og offisiell gud i Rolia.

 

Zahan kom som en tidevannsbølge over menneskene. Der gudene tidligere hadde vært mer fokusert på seg selv og sitt, og kun kommunisert med sine mest betrodde tilhengere, anså Zahan seg selv for å være alle menneskers gud, og talte derfor til alle mennesker.

Zahans tale, som kom til menneskene i drømmene deres, sanket Zahan øyeblikkelig mange tilhengere. Overalt i Laurina Amar ga folk seg hent til å tilbe han, men tilbedelse ble raskt slått hardt ned på i Stalia. I Rolia ble han derimot, sammen med Muriel, erklært som offisiell guddom.

 

Zahan ble, i kraft av å være skapt av Pheliks essens, forvist til Gudenes Rike sammen med de andre gudene i 2323, men dette satte ikke en stopper for tilbedelsen av han. Etter at Rolia ble lagt i ruiner av Serima har profetien om at Rolia skal gjenreise seg fra asken i Zahans navn spredt seg som ild i tørt gress, og Zahans posisjon i Rolia vokser seg sterkere hver dag, til tross for at riket smuldrer opp under Serimas hærtog.

 

Agenda:

Zahans agenda er stort sett den samme som Mannfred Wortträgers agenda var for Rolia før han ble opphøyet, men visjonene større: Zahan ønsker å skape et samlet menneskerike som skal styres etter Rolianske idealer om fremskritt, frihet og styrke, et rike som skal styre hele Laurina Amar og skape en ny tid for de kuede menneskene. Ut fra dette har Zahan tatt på seg et aspekt som innovasjonens og fremskrittets Gud, han under hvis åsyn teknomagiske mirakler blir til.

 

Tilbedelse:

Til tross for Zahans kraftige tilstedeværelse blant menneskene i den korte tiden før han ble forvist, så ble aldri noen klare retningslinjer etablert for tilbedelsen av han. Han anså alle mennesker som hans, og seg selv som en del av alle mennesker, og regler for tilbedelse ble derfor aldri forkynnet. Dette gjør at tilbedelsen av Zahan tar all verdens former rundt omkring i Laurina Amar, og noen felles trekk finnes ikke.

 

 

Underguder og halvguder

 

Hvor mange underguder og halvguder som eksisterer i Laurina Amar er det ingen som vet. Halvguder er vesener som er halvt gud og halvt dødelig. De fleste av halvgudene vet aldri selv om sin avstamning, og de få som gjør det står sjelden frem blant folk. Halvguder er av de opprinnelige gudenes følgere alltid blitt ansett som noe unaturlig og farlig, og de som forsøker å forkynne seg selv som en av gudene får ofte et kort liv.

 

Allikevel har man noen halvguder som er omtalt i skrifter og forteller opp gjennom historien. I enkelte tekster omtales både Farivia og Serima som halvguder, og Drablodin Blodsbane er vel kjent, etter at han ble drept av Zeforindia. I mange eldre tekster omtales halvguder kun navngitt som barn av den gud som er dens avstamning. Gamle tekster om halvguder handler ofte om «barn av Phelik», «barn av Muriel» og «barn av Aniles». Den eneste gangen «barn av Selina» dukker opp er i en omtale av Serima Sortelys. Lærde forteller at også «barn av Ihrius» har forekommet, men at Dragens Orden har forsøkt å fjerne alle slike referanser, uvisst av hvilken grunn.

 

Underguder er et navn som brukes om alle som oppnår gudestatus, men som ikke anses som en av de store gudene. Mange slike har oppstått og forsvunnet i årenes løp, og få andre enn deres følgere har hatt noen interesse av de. Undergudene er ofte kjennetegnet ved at de i veldig liten grad direkte har grepet inn i hendelser på Laurina Amar. Noen av de større gudene har dog vært svært aktive, men aldri hatt mange følgere, eller følgere kun av veldig spesifikke grupper.

 

Sartimeril

Høyalvenes gud

 

Sartimeril er sønn av Ihrius og Selina. Han ble unnfanget i Gudenes Rike og kom til verden ridende på en ildkule. Han landet midt på det som er alvenes land, og åpnet en inngang til underverdenen, kjent som Sartimerils Rike.

Sartimeril er kjent for å aktivt grepet inn i hendelser i Laurina Amar én gang siden første verdendsøgn – under konflikten mellom Luvien og Hexterio.

 

Lagos

Sortalvenes gud

 

Lagos stod frem under utrensningen av Aniles’ tilbedere blant høyalvene, og førte an de såkalte Sortalvene i striden mot Sartimeril og hans høyalver. Lagos involverte seg også i konflikten med Phelik etter hendelsene med Luvien og Hexterio, for å få slutt på forbannelsen Sartimeril hadde fått Phelik til å lyse over Lunaliene.

 

Seali

Alveguden, Alvefader, Fagerhetens Gud.

 

Seali er alvenes gud, og guden for alt som er vakkert og magisk. Han er stamfar for alle alver.

Seali tilbes av alle alver som deres stamfar og øverste autoritet. Seali vandrer fra alvefolk til alvefolk og gjør ikke forskjell på sine etterkommere. Han er rådgiver for alle ledere blant alvefolkene, men han legger seg ikke borti deres stridigheter, verken internt eller mot andre raser.

Til tross for å anses som en halvgud har Seali, inntil han ble drept av Selina i 2320, vært en aktiv og tilstedeværende gud. Han anses allikevel som en undergud, siden han ikke blander seg borti stridighetene på Laurina Amar.

 

Havel, Sjamul og Gobel

Gud for nevekamp og konkurranse, gud for Sjamanisme og goblinenes gud

Havel, Sjamul og Gobel var de første vesenene til å bli skapt etter Ork. De ble forfedrene til forskjellige orkestammer, og siden tatt til gudenes rike. Mange mener at de ikke egentlig er guder, men kun dyrkes som det. De har aldri vist seg blant dødelige etter at de ble hentet til gudene, og de har aldri blandet seg i noe. De tilbes hovedsaklig kun av orkestammene som nedstammer fra de.

 

Falio

Naturens guddom, Den Grønne, frøsprederen.

Når slaget mellom Lagos og Sartimeril ble utkjempet på de endeløse marker i sør, ved tidenes daggry, ble en kraft skapt som skapte alt av planter, ferskt vann og dyr. Denne kraften var en form for magi som ble kalt Falio. Falio opptrer ofte i form av en person som vandrer rundt og sprer om seg med frø eller blomster.

Mange anser Falio som en hovedgud, men Falios annerledes natur gjør at den stort sett anses som en undergud, eller i noen tilfeller mer som en guddommelig kraft. Falio har ingen agenda.

 

Tilbedelse:

Falio er gud av våren, og kun på denne tiden blir Falio tilbedt. Falio har ingen faste tilhengere til tross for at en kirke er viet til denne guddommen. Det finnes ingen kjente kulter eller ordener i hans navn, og av offergaver er det kun døde vekster som aksepteres. Falio tilbes av alle som ønsker å plante noe, eller av de som ønsker barn. Falio har ingen symboler, men kan symboliseres med alle former for planter, og kan til nød avbildes som et blad.

 

Phelarion

Demonguden, Syndguden

Phelarion er en lenge glemt guddom, lagt i lenker av Selina og hennes tilbedere ved sin skapelse i første verdensdøgn, gjemt bort i underverdenen, men sluppet løs igjen av Selina da hun returnerte til Laurina Amar i 2320, for å styrte sitt motstykke Phelik. Han er far til Belzmoniz som innvaderte Laurina Amars overflate, og far til alle de store blant demonene i underverdenen. Lite vites om han, men at han er Pheliks motstykke som syndgud er kjent, og det er Pheliks trone han nå sitter ved i Gudenes Rike, men hva hans mål og ønsker for Laurina Amar er vites ikke. Phelarion er den eneste av de opprinnelig skapte gudene som anses som en undergud. Dette fordi de eneste som tilber han er demoner, eller de som lefler med de.

 

Tilbedelse:

Etter bruddet med Phelik og Pheliks død har deler av det gamle De Dødes Orden og Syndens Gave gått til Phelarion, spesielt de med et ønske om å dyrke forbudte kunster, slik som demonpåkallelse. Alt av blodoffer blir tatt vel imot av Phelarion, og også synet, for de som ønsker å følge han og betale den dyreste pris.