Saradi

 

Sommerende 28, 6 3.V.

Titusen stålkledde føtter slår mot sanden. Over hodene deres svaier hundrevis av sorte bannere,
prydet med Pheliks og Phelarions femkantede stjerne. Over skuldrene deres glinser solen innover
stranden fra det åpne havet. For hvert steg de tar mot Karak Varn følger solen i deres fotspor.

Skyggen som i hundrevis av år har ligget over Saradis glohete ørken skyves stadig lengre innover landet.

 

Gilfred Hærfører, leder av Karak Varns styrker, står på toppen av tårnet og ser utover fienden som rykker stadig fremover. Han vet at hjelpen er på vei, men at den aldri vil nå frem i tide. Han har valget;

Kjempe og dø, eller flykte. Aldri i sitt liv har han flyktet, og han bestemmer seg for å holde det slik. Han tar steget mot munningen på Varnhornet, og av all sin kraft blåser han. Lyden kan høres helt til Sankodin i sør og Lugasj i nord. Om fjellvandrerne skal gå i graven for menneskene, så skal de ikke gå hen ubemerket.

 

Pheli 12, 6 3.V.

På det høyeste tårnet i Saradin stiger Kalifi Aaliyaah Al- Imam av sin Ah- Ten. Hun stirrer ut på solen i øst,  som for første gang på hundrevis av år bader ørkenen i et kraftig lys, og får hele landet til å se ut som det står i flammer.  I det fjerne kan hun skimte tårnet i Karak Varn, badet i sollys. Et øyeblikk kan hun sverge på at hun ser en foss av blod strømme nedover tårnets side. Hun samler seg og løper ned trappene til kartrommet. Alle hennes generaler er allerede tilstede, enda spakere ved synet av henne enn til vanlig. Hun slenger et brev på bordet, og går rett forbi de og bort til en kiste i hjørnet. Generalene åpner nølene brevet, og akkurat idet de er ferdige og ser opp mot kalifien går det opp for dem at hun mener alvor. Fullt rustet opp til krig står hun foran dem. De måpende generalene bruker noen sekunder på å samle seg, sekunder hun føler hun ikke har. "Få det gjort", sier hun, før hun marsjerer ut av rommet og tilbake mot toppen av tårnet. Her står hun et lite øyeblikk og ser ut mot treningsplassen. Etter noen minutter letter 20 Ah- Ten, og flyr hurtig vestover. Kalifien stiger opp på sin egen, og flyr hastig mot øst.

 

Pheli 17, 6 3.V.

Nagazh tørker blod av sverdet, og ser ned på sine falne frender. Rundt han står 40 stålkledde orker. På bakken ligger tusenvis av falne, fra begge sider. Sinnet lyser i øynene hans, og de 40 stålkledde trommer på skjoldene sine for å ilne han opp. For sent innser de at det var den største feil de kunne gjøre. Nagazh hever staven i været, og med begge hender kjører han den ned i jorden. Et lysglimt blender slagmarken, og et øyeblikk senere ligger de 40 stålkledde døde på bakken. I midten sitter Nagazh på knærne, og holder seg til brystet. En tåre renner nedover kinnet hans.

 

Pheli 20, 6 3.V

Aaliyaah, Marmon og Nagazh ser utover blodet som siver ned i sanden. Fjellvandrere, saradiere, rakashiske orker og stålkledde orker om hverandre . Tusenvis, så langt øyet kan se. Alle tre kjente de seg tynget av en dyp sorg. Slaget var vunnet, men allerede var nye seil observert i det fjerne. Trusselen fra øst så ikke ut til å la seg stoppe - eller forhandles med.