Sjel

 

I sentrum av magien i Laurina Amar ligger det evige mysteriet: Sjelen og dens natur.

 

Tekstene forteller at en kraft – en allmektig sjel - ble plassert i verden i tidenes morgen. Teoretikerne mener at denne sjelen er kilden til all magi, slik hvert levende vesens sjel er kilden til dens. De mener at alle sjeler er fragmenter av denne ene, allmektige sjelen.

 

Mange lærde har forsøkt å finne, forklare og undersøke sjelen opp gjennom historien. Fra de tidlige mystikerne i Begynnelsen som lette etter fullkommenhet og sjelero, til de kunnskapsøkende Aethyrs broderskap på sin evige søken etter å finne, lære og avsløre sannheten bak gudenes og skapelsens fasade.

 

Mystikerne lyktes ikke i stor grad i sin søken etter fullkommenhet og sjelero, men de lærte en del om sjelen og dens natur. Mystikeren Maldrans memoarer er en av de mest omfattende kilder til tidlig kunnskap om sjelen.

 

Maldran skriver følgende om sjelen:

 

«Først og fremst er sjelen flyktig. Å studere den innebærer at man må være rask på hånden og kjapp i hodet, men forsiktig med konklusjonene. Det sjelen viser deg som sannhet i det ene øyeblikk, er en løgn i neste. Som vår kilde til kunnskap forfører vår egen sjel oss med konklusjoner, for å gjemme den studerte sjelens hemmeligheter. På grunn av dette kan man aldri vite sikkert hvilke hemmeligheter sjelen gjemmer. Skaperverket er genialt, i det at det aldri kan avsløres av de eneste som kunne finne på å søke etter det. Kun ved hjelp av vesener uten sjel kan man håpe å finne svaret, om noe slikt skulle finnes. Hva noe slikt skulle være tør jeg ikke fantasere om»

 

Utover Maldrans oppdagelser om sjelen har man lært lite nytt inntil Tindrali oppstod. Når de lærde lærte om Tindralis natur åpnet det for ny interesse i å forske på sjelen. Mest vellykket var selvfølgelig Aethyrs broderskaps undersøkelser. Det finnes mange rykter om hva de fant ut og hva de var i stand til å gjøre med sine oppdagelser. Noen hevder at de klarte å skape egne, destruere, omforme og rense sjeler. Andre hevder de lærte sannheten om skapelsen, gudene og de supreme. Uansett hva de lærte, så har deres undersøkelser og forsøk gitt en ny forståelse av sjelen og dens rolle i skaperverket.

 

Den gamle forståelsen var at sjelen var kilde til all magi, og at magien var en begrenset kraft som lå i hver sjel. Undersøkelsene har vist at det er motsatte; Sjelen er en del av magien – en kanal som brukes til å få tilgang til selve verdenssjelen. Gjennom sjelen opprettes en kontakt med den evige kraften rundt oss. Sjelens praktiske betydning er at den er maskineriet i skapelsen. Sjelen er lageret for all kunnskap, og dermed kilden til fremgang og utvikling.

 

Ved å bruke Tindrali i undersøkelser klarte man å bekrefte gamle teorier om sjelen og dens natur. Man har klart å påvise at det finnes to forskjellige typer sjeler: Hvite og sorte. Opprinnelig trodde man at det var forskjellige sjeler for guder, mennesker, alver, orker, demoner osv., men gjennom undersøkelser har man lært at det kun eksisterer to typer sjeler. Alt annet er rett og slett ikke annet enn sjelens «tilstand». En sjel, til tross for å være metafysisk, kan skades og leges. De lærde omtaler forskjellige faktorer som påvirker sjelens egenskaper som kunnskap, arr og renhet. Disse faktorene avgjør ting som om sjelen kan komme inn i gudenes rike, passere fritt gjennom syndenes rike, og om sjelen kan gjenfødes – og som hva. De to typene sjeler påvirkes likt, og det finnes kun én grunnleggende forskjell på de; Hvor de er ment å bli sendt når de gjenfødes. De hvite skal til overflaten, og de sorte til underverdenen. Man har dog klart å bevise at noen sjeler ender opp feil sted, og at sjeler gjør det skaper tumulter. 

 

Sjelens syklus

 

Sjelen er grunnlaget for liv. Sjelens egenskaper idet den tar plass i en nyfødt legger grunnlaget for den fødtes liv og evner, men livet som ledes påvirker også sjelen.

 

Sjeler skapes i Syndenes Rike, men stort sett alle sjeler gjennomgår mer enn et liv før de kastes i riften og ødelegges. I syndenes rike renses sjeler som har vært gjennom et liv, men en renselse er sjelden i stand til å skape en helt ren sjel. Kunnskap og evner fra sjelens tidligere liv følger derfor ofte videre til neste liv, og åpenbarer seg for den gjenfødte i form av vage minner, drømmer eller mareritt.

 

Maldran skriver følgende om sjelens og livets påvirkninger på hverandre:

 

«Sjelen og kroppen utgjør tilsammen livet. Der kroppen er skallet som gjør oss i stand til å interagere med den fysiske verden, er sjelen viljen som driver oss til å gjøre det. Fra vårt egoistiske standpunkt og vår eksistens i det fysiske er vi ofte fristet til å anse sjelen som vårt verktøy. Sannheten er nok heller den at vår fysiske eksistens er sjelens verktøy for å kunne påvirke det fysiske, og dermed endre andre sjelers forutsetninger. De fleste lever hele sitt liv uvitende om at de er en del av en større plan – en plan de selv går og bærer på og utfører.

 

Sjelen begynner som et blankt stykke silke i Syndenes Rike. Deretter sendes det til skredderen – den fysiske verden. Her formes det gjennom et helt liv - formes, farges, skitnes og revnes - før livet er over. Deretter vaskes det, før det går i arv til neste liv – med den form, farge, skitt og arr som vasken ikke evner å fjerne. Det nye livet former, farger, skitner og revner stoffet mer, før det igjen går i arv. Slik passerer sjelen med de arr, den kunnskap og de evner den har tilegnet seg gjennom historien. Når stoffet er så ødelagt at det ikke lenger kan brukes, brennes det i riften og ny, blank silke sendes til verden.

 

De tre hovedfaktorene som påvirker vår sjel er renhet, kunnskap og arr. Sjelen endres slik kroppen gjør – av våre handlinger. Gjennom å leve et urent liv forringes en sjels renhet. Gjennom å opparbeide kunnskap økes sjelens potensiale. Gjennom handlinger som strider mot sjelens natur og forutsetninger skapes rifter – arr – i sjelen. På sin reise gjennom syndenes rike renses sjelen for kunnskap og skitt, men arr, som på vår fysiske kropp, tar lang tid å bli kvitt, om de i det hele tatt kan forsvinne.»