Saradi

 

Saradi strekker seg fra kysten nord for Lugash og nesten helt ned til Elfstadt i sør. Det som før var et karrig men levelig område, er i dag en livløs ørken i evig mørke, grunnet en forbannelse, av Saradimene kalt Kalima min Ibam, gitt av Aniles i år 1451.

Planter finnes nesten ikke igjen her, kun noen karrige tornete vekster som biter seg fast.

Om natten skinner stjernene svakt, og månen kan sees av og til. Ellers er landet dekket av mørke. Nordøst i ørkenen ligger et fjellområde, her har Fjellvandrerne sine byer Karak Varn og Karak Kadrin. Vest for midtplatået Leng ligger skogen Rokotan. Her bor de

underlige Seali- lignende vesenene kjent som myralver som gjerne slavearbeider i gruvene til Saradi. Hovedstaden deres, som stort sett består av trehytter og andre

kvister, heter Nodon.

 

Saradi og Termithia har en lang og trøblete historie. Saradi har ved flere anledninger vært en del av Termithia. Saradi var en del av det Termithiske riket, og vel ansett, frem til kong Munael erklærte seg som eneveldig konge over Termithia i år 530. Forholdet mellom Termithia og Saradi ble for alltid svekket av at kong Munael erklærte krig mot Saradi i 543 og okkuperte landet like etter. Saradiske prester var involvert i påkallelsen av Aniles og Ihrius, som førte til splittelsen av kontinentet. Siden Saradi og Velasj vant krigen i 548 har de alltid sett ned på de Termithiske adelige og det skjøre adelsstyret. Som seierherrer var de en stund det mektigste menneskeriket i Laurina Amar, og dikterte styringen av Termithia.

 

Saradi hadde sin storhetstid etter krigen, og frem til den magiske pesten som herjet Termithia nådde Saradi med handelsreisende fra Kaliosera i 718. Året etter ble Saradimene nærmest utryddet. Pesten vakte slik frykt blant Sealiene på Saradi at de slaktet alle mennesker de kom over, til tross for at pesten ikke virket å påvirke Sealiene overhodet. Det Saradiske riket kollapset, og et nytt styre ble ikke stablet på bena igjen før i 835. I 858 innlemmet Saradi seg selv i det Termithiske riket igjen, for å få anledning til å gjenreise det en gang så stolte landet. Saradi forble en stort sett selvstendig del av det Termithiske riket frem til 1451, og blomstret av handelen og det evige behovet for metaller på kontinentet. I 1451 begikk Saradi sin største feil, og forsøkte å utrydde skogalvene i Velasj. Aniles åpenbarte seg og kastet en forbannelse over Saradi, en evig natt som siden er blitt kjent som Kalima min Ibam.

 

Til tross for det evige mørket har Saradi gjenreist seg i løpet av de nesten 900 årene som har passert siden forbannelsen, men riket er ikke til å kjenne igjen. Saradi er blitt et innelukket rike, og lite vites egentlig av hva som skjer bakenfor handelspostene. Man vet derimot at det innelukkede riket har helt andre guder og skikker enn Termithia, og få ville trodd at rikene en gang var ett.

 

Saradin

Saradin er Saradis hovedstad, og største og eldste by. Den ble grunnlagt i år 48 som hovedstad for landet, og har bestått som det siden. Saradin kalles av de få som har sett den for de tusen spirs by. Det er en veldig stad med høye spir, fagre palasser og mektige murer.

Hovedstaden er ikke for fremmede, og standhaftige krigere passer på at ingen uvedkommende kommer inn. Saradis ledere og vismenn har sitt hovedvirke her.

 

Lugasj

Lugasj er handelsstaden i Saradi, også kjent som den delte by.

Lugasj er den eneste byen hvor fremmede er velkommen. Byen er delt i to deler, en hvor fremmede kan bo og virke, og en del for Saradim. Byen står for

over 90% av all handel mellom Saradi og andre nasjoner. I denne byen har fremmede aldri sett en eneste kvinne. Derfor er det et ordtak blandt fremmede som sier:

«Det finnes ingen Saradimkvinner.»

 

Sankodin

Lite tilgjengelig og godt bevoktet mot fremmede som den er, er Sankodin en myteomspunnet by. Byen er kjent som De Lærdes By, og det sies at universitetet her ville gjort Termithias universiteter til skamme. Byen hadde sin oppblomstring etter de lærdes utvandring i år 1014. Myten skal ha det til at byen svever hundre fot over bakken, takket være en veldig maskin dypt inne i byen, som legenden skal ha det til ble laget av de saradiske gudene Muredin og Nureddin omkring år 1350.

 

At Sankodin er en by for teknologi og innovasjon finnes det liten tvil om. Mange av de nyere oppfinnelser som har funnet veien til Termithia har kommet herfra.