Menneskene

 

Menneskene er det siste av de store folkene som ble skapt. De ble skapt i overgangen mellom første og andre verdensdøgn for å sørge for balanse og fred i verden. Det sies at det var Selina som skapte de i sitt bilde til å være hennes folk og styre verden etter hennes ønske.

 

Menneskene bragte en ny form for sivilisasjon med seg til verden.

Sealiene, orkene og fjellvandrerne hadde alltid levd av og nær naturen, men med menneskene kom nettverk av festningsbyer, landbruk, veier, fort og skip, og den ville naturen ble stadig mer temmet og skjøvet til side.

 

Menneskene viste en enorm evne til å spre seg, omforme landet og skape seg et hjem uansett hvor fiendtlige omgivelsene var. Der de andre folkene er velsignet med magi, styrke og utholdenhet er menneskene velsignet av sin evne til samhold – og sitt evige håp. Det sies at menneskenes største styrke er deres korte liv. Det gjør at de aldri ser hvordan verdens ende er uungåelig, og derfor alltid beholder håpet uansett hvor mørkt det ser ut.

 

 

Menneskene har bosatt seg overalt de har evnet å overleve, og de har formet og blitt formet av sine omgivelser. Selvom ingen lenger vet hvordan det første mennesket så ut, så er de idag svært fargerike vesener. Fra Draklon i nord til alveskogene i sør, og fra Nylen i vest til Saradis ørken i øst. Mennesker er å finne i alle land, men de fleste bor i Termia, Premithia, Saradi, Velasj og Levina, landene en gang samlet under ett banner som Det Samlede Termithiske Riket.

 

 

Etter gudene er menneskene og deres nasjoner de som helt klart har hatt mest innvirkning på det andre verdensdøgnets utvikling.